ELGENS RIKE - har også plass til menneskene.
Restene etter de gamle fangstgravene i Espedalen bærer videre historien om et rikt dyreliv som også i våre dager gir gode naturopplevelser. Er du heldig kan du se både elg, rev, mår, hare, tiur, falk, rype og kongeørn - i tillegg vanlige smådyr og fuglearter.
Har du øynene med deg vil du se spor etter elgen overalt i skogen. Det er selje, bjørk og furu som tydelig er spist på. Det ligger elglort både her og der - og i vinterhalvåret ser du tydelig klovspor både over og i skiløypa!
ELGTREKKET
I flere tusen år har det foregått et stort elgtrekk til og fra vinterbeite i Murudalen. Hver høst, etter brunsttiden vandrer fortsatt mange hundre elg nordover til dette vinterbeitet. Her er det store og relativt øde områder med furuskog, og i fjelliene vokser vieren. Det er vanligvis lite nedbør her vinterstid og sjelden tung og uframkommelig dypsnø. Om våren vender elgen sydover igjen for kalving og til frodigere sommerbeiter.
Elgtrekket går mellom sommerbeitene ved Dokkfløy i Langsua nasjonalpark, gjennom Vestre Gausdal, Espedalen, Skåbu og til Murudalen. En strekning på rundt 100 km hver vei.
FANGSTSYSTEMENE
Elgen kom hit kort tid etter at isen smeltet etter siste istid, og arkeologiske funn viser at jegerne fulgte like etter. Rester etter boplasser, redskaper, våpen, brente elgbein, ildsteder og enorme fangstanlegg forteller om en 10 000 år gammel jakthistorie, så lang at den er unik i internasjonal sammenheng.
De eldste jegerne jaktet med pil og bue for eget bruk til seg og sine. Senere, i jernalder og middelalder (500 f.Kr. – 1500 e Kr.) blir tørket kjøtt, gevir og skinn i større grad handelsvarer og jakten intensiveres. Det kan vi se av de store systemene med fangstgroper som vi fortsatt finner godt bevart både i fjellområdene, i Murudalen og nedover Espedalen.
ELGLAND
Elgland strekker seg fra Kittilbu Utmarksmuseum i sør gjennom Espedalen til Skåbu og videre til Glittersjå i Murudalen.
En reise gjennom området hvor et av Europas største og mest spesielle elgtrekk går.