ARKEOLOGISKE FUNN
ESPEDALEN: Flere tusen år gamle steinaldermalerier ble funnet i 2009 på en bergvegg ved Espedalsvannet i Oppland. I 2018 bringes omsider oppdagelsen fram. Maleriene som er malt med oker forestiller et menneske, fem elger og en bjørn, og er trolig mellom 4000 og 6000 år gamle.
Maleriene har på imponerende vis holdt seg godt ved like i tusenvis av år. Den røde malingen er laget av leireslaget oker, som er tørket, pulverisert, og sannsynligvis blandet med blod eller dyrefett.
Foto OFK: Hellemaleriene i Espedalen er de eneste i sitt slag i innlandet. Bildet her er manipulert av fylkeskommunen slik at rødfargen synes bedre.
– Dette er det nærmeste en kommer å få et brev fra steinalderen. Her kommer man i kontakt med ting de har tenkt, følt, det åndelig og religiøsiteten, sier arkeolog i Oppland fylkeskommune Mildrid Eide.
Utgravinger Olstappen mai 2014
Kilde: OFK
I fire år, fra 2013-2016 ble det gjennomført arkeologiske undersøkelser i Vinstravassdraget. Norsk Maritimt Museum konsentrerte sin del rundt temaet ferdsel og bruk av båt. Kulturhistorisk museum og Oppland fylkeskommune samarbeidet om temaer knyttet til jakt og fangst av storvilt.
10000 år gammel HISTORIE
I reguleringssonen i innsjøen Olstappen (600 m.o.h.), litt sør for Skåbu, ble det i 2014 gjort funn av bein på en lokalitet på innsjøens midtre vestside ved utløpet av elva Vinstra. På en lokalitet ble det funnet både trekull og skjørbrent stein sammen med brente bein. Skjørbrent stein er typisk for mennesker i steinalderen hvor steinene kan ha vært brukt til oppvarming, og hvor de etter noe tids bruk som regel sprekker og kastes. En del bein lot seg sikkert artsbestemme til elg på denne lokaliteten, og litt av beinmaterialet lot seg også radiokarbondatere. Dateringen viste at elgen hadde levd for ca. 10 000 år siden. Dette er hittil det eldste funn av elg sammen med spor av mennesker i Norge.
Utgravinger Vinstri sommer 2014
VINSTERVATNA
De lange og smale vannene danner en naturlig ferdselsvei mellom øst og vest. Samtidig utgjør vannene sperrer for rein og elg som trekker mellom sommer- og vinterbeiter, slik at det dannes flaskehalser for viltet.
Vannene som ble undersøkt er Bygdin (1056 moh), Vinstre (1030 moh), Kaldfjorden (1019 moh), Øyangen (998 moh), Nedre Heimdalsvatn (1052 moh) og Olstappen (668 moh).
Rester av fangstgrop ved Slangen
FANGSTGROPER (DYREGRAVER)
En jordgravd fangstgrop er en fallfelle anlagt i løsmasser for å fange dyr som ble lokket eller fysisk forhindret til å passere andre steder enn hvor en kamuflert åpning var anlagt. Jordgravde fangstgroper for fangst av elg og rein har vært anlagt i både korte rekker med et fåtall groper og lange rekker med mange groper. En rekke med sammenhengende fangstgroper kalles en fangstgard og hvor det var sperreinnretninger mellom disse gropene. (Kilde: Kittilbu Utmarksmuseum)