Gruvedrift i Espedalen

Det har vært malmdrift gjennom flere perioder i Espedalen.
Kobbermalm i perioden 1666- 72 og nikkel 1845-64 og 1874-88.
Espedalen var i løpet av disse korte epoker et sentrum for gruvedrift. Forekomstene har både lokalhistorisk, geologisk og industrihistorisk interesse den dag i dag.
Et canadisk selskap startet i 2003 igjen opp med undersøkelser i Espedalen for å se om det finnes drivverdige funn med dagens teknologi. Falconbrigde/Sulfidmalm har derfor drevet prøveboring i området og utreder mulighetene for drift i igjen.

VESLEGRUVA

Den tidligste gruvehistoria i Espedalen strekker seg helt tilbake til 1660 åra. I 1666 startet den dansk-norske stattholderen Ulrik Frederik Gyldenløve prøvedrift , men drifta ble nedlagt seks år senere. Det var kobber man var ute etter, men forkomstene var svært magre.

Veslegruva er fra denne tiden.

Kobbermalmen i Veslegruva ble brutt ut for hånd ved hjelp av en teknikk som heter fyrsetting. Store bål ble tent opp inntil bergveggen. Når berget ble varmt nok kunne man pga spenningene i berget få det til å sprekke opp ved å slå med slegger.

Kjør Fv255 til Vassenden og inn på veien mot Roaseter. Parker bilen og følg skilting mot Veslegruva.

STORGRUVA OG JØRSTADGRUVA

Kjør Fv255 til Espedalen og parker like ved Eggen Fjellgård / Jotunheimen Fisk. Godt skiltet til nikkelgruvene. Herfra Eggen følges Malmvegen et stykke, så videre over Gammelsetra til Storgruva, og så over Storhøa til Stanggruva. Ned igjen via Snuruhaugen tilbake til bilen ved Eggen. Flott utsikt fra Storhøa, 1445 m.o.h.

NB! Man skal IKKE forsøke å gå inn i de gamle gruvene fra nikkelverkets tid - da dette er forbundet med stor risiko.

NIKKELGRUVENE

Espedalens storhetstid som gruvesamfunn kom i 1840-50 åra. I 1846 ble det satt i ganggruvedrift med utvinning av nikkel som formål.

I en periode var Espedalen verdens største nikkelprodusent. I to perioder, 1845-1867 og 1874-1888 var det flere hundre arbeidere knyttet til nikkelutvinning i dalen, på det meste så mange som 1000 mennesker.

Gruvene ligger i Sør-Fron og Gausdal kommuner. Det var flere gruver i området, blant annet Evansgruva, Veslegruva, Andreasberg og Bjellku.

De fleste av gruvene lå på østsiden av Espedalsvatnet.
Den største gruva var Stangsgruva. En del kisholdig avfall er deponert utenfor. Tippen ligger på ras i bratt terreng og drenerer til Megrunnbekken som går til Espedalsvannet.

VERKET

Mellom Espedalsvatnet og Breidsjøen omtrent midt i dalen ligger Verksodden.

I et par perioder fra 1846 til 1878, ble nikkelforekomstene i dalen utnyttet.

Under driften av nikkelverket, var et en liten ”by” med skole, kirke, forsamlingshus, kontor, hybelhus, smeltehytte, mølle, sagverk m.m. Det bodde det opptil 700 mennesker i gruvesamfunnet.

Restene av verket ligger mellom Espedalsvatnet og Breidsjøen og er godt synlig fra veien.

Selve smelteovnen (masovn) er restaurert og står som et monument over menneskenes arbeid og slit oppe i fjelldalen.

Ved smelteovnen var det også et stort vannhjul som drev blåsebelger som sørget for høy nok temperatur i ovnen. I dag ser vi bare murene og vannkanalen.

Fra selve smelteovnen og nedover mot Breisjøen ligger store mengder slagg fra selve smelteprosessen