Geologi, gruvedrift og historiske spor.

Vest-Oppland og Valdres er et nøkkelområde i Norges geologi. I disse områdene kan vi oppleve og studere grunnfjell fra jordens urtid og havbunnlag fra oldtiden. Området ble sterkt berørt av fjellkjedefoldinger da den norske (”kaledonske”) fjellkjeden tårnet seg opp. Deler av Vest-Oppland og Valdres ble også skaket av jordskjelv, innsynkninger av landblokker og vulkanisme da ”Oslo-feltet” ble til i permtiden for ca. 200 millioner år siden.
Resultatet av de kaledonske dekkebevegelsene kan leses lokalt i form av tektoniske strukturer innenfor de to dominerende dekkeenhetene, Jotun-Valdresdekkekomplekset og Synnfjelldekket.

 

GRUVEDRIFTEN I ESPEDALEN

Det har vært malmdrift gjennom flere perioder i Espedalen. Kobbermalm i perioden 1666- 72 og nikkel 1845-64 og 1874-88.
I senere tid har man igjen sett etter drivverdige forekomster av nikkel i sørenden av dalen.

GEOLOGI

Et mindre parti av Jotun-Valdresdekkekomplekset omkring Espedalen, tilhører Espedalskomplekset, som utgjør de eldste bergartene innenfor området. Dette fører dypbergarter av mellomproterozoisk alder, som gabbro, noritt til melanoritt og labradoranorthositt. Et spennende innslag i dette komplekset er nikkelmineralisering (Fe-Cu-Ni) med sinkblende og blyglans knyttet til disse mafiske og dels ultramafiske dypbergartene.